Går det an å produsere lønnsom vannkraft og samtidig ta hensyn til naturen?

Posted by

Ja, det er mulig. Med god miljødesign er det mulig å finne løsninger som er gode både for miljøet og for kraftproduksjonen.

Miljødesign. Fra v. Atle Harby og Torbjørn Forseth
Miljødesign er en metode for å ta vare på dyr og natur samtidig som man produserer lønnsom fornybar energi. Atle Harby (SINTEF Energi) og Torbjørn Forseth (NINA) Foto: PK foto

Av Atle Harby (SINTEF Energi), Torbjørn Forseth (NINA) og Ingeborg Palm Helland (NINA)

All produksjon av fornybar energi påvirker naturen. Alle vannkraftverk påvirker forholdene for fisk og annet liv i berørte vassdrag.

De fleste av kraftverkene ble bygd i en tid da man prioriterte kraftproduksjon og visste mindre om naturens behov, men i nyere tid har man forsket seg frem til løsninger for hvordan vannkraftproduksjon og naturhensyn bedre kan gå hånd i hånd.

Ja, det er mulig å finne løsninger som er gode både for miljøet og for kraftproduksjonen. Foto: Helge Skoglund
Ja, det er mulig å finne løsninger som er gode både for miljøet og for kraftproduksjonen. Foto: Helge Skoglund

Dette kalles miljødesign. Miljødesign er en metode for å ta vare på dyr og natur samtidig som man produserer lønnsom fornybar energi. Se en liten film om miljødesign >

Miljødesign for laks er beskrevet i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Last ned boka som pdf-fil her>

To hoveddeler

Et miljødesign-prosjekt består av to hoveddeler.

oversikt-over-miljodesignprosjekt
Slik gjennomføres et miljødesignprosjekt: I fase 1 stilles en diagnose for vassdraget. Basert på diagnosen for vassdraget, så designes det i fase 2 tiltak som skal sikre gode kår for fisken der det ikke er godt nok.

I første fase stiller man en diagnose for vassdraget. For å komme frem til en god diagnose kartlegger man de fysiske forholdene i vassdraget, fiskebestanden og hvordan kraftproduksjonen foregår.

Hensikten er å finne ut om det er en flaskehals som hemmer fisken. Dette kan være knyttet til hvordan kraftproduksjonen påvirker strømningsforhold, temperatur, bunnmateriale og leveområder.

I diagnosefasen er det viktig å trekke inn all kunnskap som finnes, både den som kraftselskapet og myndighetene sitter inne med og den som de lokale har.

Basert på diagnosen for vassdraget, så designes det tiltak som skal sikre gode kår for fisken der det ikke er godt nok. Det kan for eksempel være å spesialtilpasse vannføringen i vassdraget etter fiskens behov gjennom året – altså når på året det er mye vann og lite vann.

Videre kan det være aktuelt å gjøre forbedringer i elveløpet. Det kan for eksempel være å legge ut gytegrus, legge ut steiner som gir skjul og forandre elveløpet for å skape gode leveområder for fisk.

Samtidig er det viktig å se om det er mulig å øke kraftproduksjonen med en annen bruk av vann eller endret drift som ikke påvirker miljøet negativt.

Etter at tiltakene er gjennomført er det viktig å følge med på hvordan det går og overvåke om de har hatt den effekten som man trodde eller om noe må utvikles videre.

Miljødesign i praksis

Miljødesign blir gjennomført i flere laksevassdrag, blant annet Mandalselva, Kvina og Aurlandselva. Eksempler på tiltak som er utført er fjerning av terskler, økning i antall gyteområder, vannslipp tilpasset laksens behov gjennom året og konstruksjon av opp- og nedvandringsløsninger for fisk.

Målet med disse tiltakene er å øke lakseproduksjonen samtidig som smartere bruk av vann kan gi økt kraftproduksjon.

Miljødesign i Mandalselva

9-overviewgooglemap_withtext
Miljødesign i Mandalselva.

I Mandalselva har kraftselskapet Agder Energi fått nye miljøkrav etter at laksen kom tilbake på grunn av kalking. Målet i miljødesignprosjektet er en betydelig økning i lakseproduksjonen samtidig som kraftproduksjonen skal opprettholdes eller om mulig økes.

Det er stilt diagnoser for alle strekningene med laks, og våren 2016 ble det største restaureringsarbeidet noen sinne i Norge gjennomført. Åtte terskler ble fjernet og elva ble tilpasset laksens krav ved å sørge for nok skjul og flere gyteplasser.

Les blogginnlegg fra direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro om Mandalselva > 

Miljødesign i Kvina

016
Miljødesign i Kvina. Foto: Per Øyvind Grimsby

Sira-Kvina kraftselskap sitt miljødesignprosjekt i lakseelva Kvina er et eksempel på at det går an å finne vinn-vinn løsninger for laks og kraft. Her skal mer vann til et eksisterende kraftmagasin, et nytt elvekraftverk kombinert med ei ny laksetrapp, tiltak i elvebunnen og smartere bruk av vann gi en dobling i mengden laks og ny fornybar kraft tilsvarende et middels stort vindkraftverk.

Noen tiltak er gjennomført, andre nærmer seg gjennomføring og i årene som kommer vil effekten på laksebestanden bli undersøkt.

Les nettsak på CEDRENs nettsider > 

Fra laksetrapp til harrtrapp

Omgjøring av laksetrapp til hartrapp ved Høyegga i Glomma. Foto: Jon Museth
Omgjøring av laksetrapp til hartrapp ved Høyegga i Glomma. Ved hjelp av kranbil fylles trappa med grus og grøvre stein. Ulrich Pulg (Uni Miljø), Trond Taugbøl (GLB) og Runar Rueslåtten (Eidsiva Vannkraft) danderer stein og grus på bunnen av trappa slik at strømningsforholdene skal bli best mulig for fisken. Foto: Jon Museth

Det er viktig å sikre at fisk trygt kan passere vanninntak, terskler og dammer i regulerte vassdrag. Mange av fiskene i Glomma svømmer oppover elva for å finne gyteområder. Problemet er at de fleste av fiskeartene i elva ikke er like flinke som laksen til å hoppe. Dermed har de problemer med å bruke de mange fisketrappene i elva, som ble bygd etter en laksemal.

Forskning har vist at en enkel ombygging av laksetrappene kan være løsningen. Kanskje kan vi åpne mange av våre store elver i innlandet for fri fiskevandring igjen, etter mange tiår med oppstykking av elvene og reduserte fiskebestander.

Les nettsak på CEDRENs nettsider > 

Videreutvikling av miljødesign som metode

Miljødesign som metode er utviklet i forskningssenteret CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy), et av sentrene i Forskningsrådets ordning med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

Miljødesign er utviklet av forskerne i CEDREN sammen med senterets brukerpartnere fra industri og forvaltning.

Noe av den store innsatsen på forskning innen miljødesign fortsetter i forskningssenteret HydroCen 

Målet med forskningen på miljødesign i HydroCen er å videreutvikle miljødesign for vannkraft, slik at metoden også kan tas i bruk i innlandsvassdrag eller andre elvetyper, ikke bare i laksevassdrag. Da må vi forske fram hvordan vi kan stille diagnoser for andre interesser enn bare laks og laksefiske.

Målet er at framtidas vannkraftproduksjon også kan spille på lag med andre arter og samfunnsinteresser, som kan spenne fra den rødlistede elvemuslingen og den økende interessen for elverafting, til samfunnets behov for flomdemping og mer fleksibel kraftproduksjon.

Vannkraftverkene står ovenfor store utfordringer knyttet til fornying, vilkårsrevisjoner og behov for mer fleksibel drift, og nye energiprodukter utvikles. Jo flinkere vi blir til å utvikle løsninger for alle interesser og brukere, jo bedre løsninger kan vi også finne for å sikre lønnsom produksjon av viktig fornybar og fleksibel vannkraft.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s