
For å få utnytta norsk vannkraft i framtida, må mange kraftverk nå belage seg på å operere på andre måter enn i dag. Ett alternativ er å bygge om eksisterende anlegg til pumpekraftverk.
Da vil man for eksempel kunne pumpe vann tilbake i magasinene når det er billig strøm fra sol- og vindkraft på markedet, for å så produsere kraft igjen når det er lite strøm på markedet.
Men, de fleste av dagens kraftverk er bygget for å produsere strøm jevnt og trutt, ikke for å stadig starte og stoppe.
Forskerne i arbeidsgruppe 1.1 (Vannkraftkonstruksjoner) skal derfor arbeide med Roskrepp kraftverk som case-studie for å se på ombygging av eksisterende vannkraftverk til pumpekraftverk. Denne uka var de på befaring for å ta viktige feltmålinger.
— Vi fikk frie tøyler på Roskrepp Kraftverk, noe som er en unik mulighet. Vi fikk tilgang til å kjøre kraftverket på en slik måte at det var optimalt for våre målinger, forteller Kaspar Vereide som er prosjektutvikler hos Sira-Kvina kraftselskap og 20% førsteamanuensis på NTNU.
Han forteller at de hadde med seg haugevis av måleutstyr og at målingene ble svært bra.
Akselerasjon av vannmasse på 175 000 tonn
Hvis anlegget skal bygges om til pumpekraftverk må det tåle en helt annen belastning på systemet enn i dag.
Forskerne ønsket derfor å ta grundige målinger trykkøkning og oppførsel av kraftverket under nødstopp fra full last.
— For å illustrere trykkøkningen ved nødstopp i Roskrepp kraftverk, kan man sammenligne det med et tog på 175 000 tonn som kræsjer. Da blir det ganske store krefter, sier veileder Vereide.

Det var fire stipendiater med på befaringen: To fra bygg, to fra ingeniørgeologi og en fra maskin. I tillegg var det også to masterstudenter, førsteamanuensis Krishna Panthi og to representanter fra Sira-Kvina kraftselskap.
Nå er planen å bruke målingene fra kraftverket til å lage en numerisk simuleringsmodell av kraftverket. Den numeriske simuleringsmodellen skal brukes til å teste ombygging til pumpekraftverk.
Kartlegging av geologien
Parallelt med målingene i kraftverket gjorde ingeniørgeologiene kartlegging av geologien i området.
— Det er viktig å vite om tunnelene vil tåle økt belastning når kraftverk skal oppgraderes. Vi skal derfor kartlegge geologien i området slik at man kan vurdere om det er fare for tunellkollaps, sier Vereide.
