Kartlegger vannkraftas fleksibilitet

Fleksibilitet er den store styrken til norsk vannkraft, men hvor regulerbare er egentlig kraftverkene vi har i dag? Nå går forskere fra flere fagfelt sammen for å beskrive anleggenes evne til å produsere regulerbar energi som en videreutvikling av miljødesign-konseptet

— Vi samlet eksperter innenfor alle fagfelt i vannkraftbransjen, herunder fagfolk innenfor miljø, hydrologi, maskin, el-kraft og byggteknologi. Til sammen har vi komplett kompetanse over hele systemet, sier prosjektleder Tor Haakon Bakken.

Finner nye verdier

Mange ser for seg at det er nettopp i regulerbarhet og fleksibilitet de store verdiene ligger for norsk vannkraft i framtida. Den økende andelen av fornybare energikilder som sol og vind i markedet vil føre til større behov for det som er den store styrken til norsk vannkraft: Den r fleksibel og sørger for sikker forsyning av elektrisitet.

Utfordringen er at vi trenger en bedre beskrivelse av hvilken fleksibilitet hvert enkelt anlegg kan bidra med, og hvor eventuelle muligheter og problemer ligger.

— Vi kartlegger alle delene av et anlegg som bidrar til, eller begrenser et anlegg sin mulighet til å produserer regulerbar energi, både hver for seg og som en helhet, sier Bakken.

Forskere og bransjerepresentanter fra alle fagområdene i HydroCen deltar i dette arbeidet, og målet er å utvikle en metodikk som beskriver hvor god regulerbarheten er i et vannkraftanlegg.

— Vi ønsker å kunne gi en bredere beskrivelse av de energitjenester et vannkraftanlegg kan bidra med inn i et energisystem, utover produsert volum elektrisitet, sier Bakken.

Funnene fra dette studiet skal inngå som en utvidelse av «Miljødesign-konseptet» som i dag kun forholder seg til om kraftverket har tapt/vunnet i energiproduksjon over året, ikke til andre mulige tjenester som fleksibilitet.

— I et kraftverk kan det kanskje være slik at de har et stort magasin, som gir muligheter for regulering av vannet, men kanskje tunnelene, turbinen eller kraftnettet ut av stasjonen ikke tåler den typen produksjon, sier Bakken.

Ett av spørsmålene i prosjektet er også om det lar seg gjøre å lage en indeks for å bestemme regulerbarhet og fleksibilitet til ulike anlegg. Dette vil være nytte for både forvaltning og regulant, for eksempel i en revisjonsprosess hvor vilkårene kan komme til å endres.

Vil lage universell metode

Alle norske kraftverk er unike, og bygd etter forutsetningene i området hvor de opererer. Likevel finnes det mange felles trekk, og arbeidsgruppa deler elementene inn i følgende overordnede, tekniske kategorier:

• Magasin og inntak
• Vannvei og trykksjakt
• Turbin
• Generator
• Turbinregulator
• Avløp og undervann

Prosjektet er i startgropa, men Bakken ser allerede nå at slike tverrfaglige diskusjoner er meget nyttige for forskninga i HydroCen.

— Vi håper å utvikle en universell metode som kan benyttes for alle type vannkraftverk. Vi kommer også til å teste metodikken på noen av vannkraftverkene brukerpartnerne i HydroCEN har foreslått som forskningsobjekter, slik at vi får se om det fungerer i praksis.

Kontakt:  Tor Haakon Bakken