Miljøtiltak som fiskepassasjer, habitatforbedring for fisk og vannføring kan gjøre vannkrafta enda grønnere, men det er store forskjeller på hvordan de europeiske vannkraftnasjonene motiverer kraftprodusentene til å gjøre miljøtiltak i regulerte elver.
Forskerne i HydroCen har undersøkt gjennomføringen av miljøtiltak i regulerte elver i vannkraftland som er sammenlignbare med Norge. De studerte først og fremst forholdene i Sveits, Østerrike og Sverige fordi alle – som Norge, er blant de største vannkraftprodusentene i Europa.
De fant at det er store forskjeller, både når det gjelder lovpålegg, og frivillig innsats fra de enkelte regulanter og organisasjoner.
-I Sverige er det for tiden få lovkrav som pålegger tiltak, i Østerrike er det noen krav, mens i Sveits er det mange pålegg som allerede er implementert, sier forsker Berit Köhler i Norsk institutt for naturforskning.
Utfordring å avveie energi- og miljøverdier
I alle landene fant forskerne at balansen mellom energitjenester og miljømål var mer eller mindre konfliktfylt.
– Det kan for eksempel råde motstridene nasjonale strategier, retningslinjer og lover for miljø tiltak og energiproduksjon, sier forsker Audun Ruud i Norsk institutt for naturforskning.
Både i Østerrike og Sverige jobber de nå med å lage en nasjonal strategi for prioritering av miljøtiltak, i Sveits blir slike tiltak ofte utført på fylkesnivå (kanton). I Sveits er det en tydelig føring fra politikerne, uttrykt gjennom folkeavstemningen «living waters», at miljøtilstanden i vassdragene skal forbedres. Samtidig har sveitserne også stemt for en betydelig økning i vannkraftproduksjonen.
Muligheter og utfordringer i alle land
Alle tre landene har gjort lovendringer og satt seg nye miljømål for å realisere miljøtiltak, og de fokuserer også hvordan de skal håndtere de motstridende ambisjonene mellom å realisere miljømål og energisikkerhet.
Forskerne har også undersøkt private, frivillige ordninger knyttet til miljømerkene «Bra miljøval» (Sverige) og «Naturemade Star» (Sveits) som gir ekstra finansiering for miljøtiltak ved å invitere strømkunder til å betale et ekstra gebyr for «grønnere» vannkraft for å styrke lokale miljøtiltak.
-Slik miljømerking ser ut til å være vinn-vinn-løsninger for selskaper som er opptatt av samfunnsmessig omdømme samtidig som det kan styrke interessen for å kjøpe elektrisitet fra vannkraft, sier Ruud.
En detaljert beskrivelse og vurdering av disse finansieringsløsningene rettet spesielt mot lokale tiltak kan du finne i rapporten: «How are environmental measures realized in European hydropower? A case study of Austria, Switzerland and Sweden» (Köhler og Ruud 2019)