Forskere på vannkraftkonferanse

Lagt ut av

Hvordan kan maskinlæring i generatoren bidra til mer stabile fornybare energisystemer? Hva er siste nytt i forskninga på å beregne levetiden til turbiner? Og hvordan kan virvelstrømmer redde fisk i store vassdrag?

Det er noe av det som står på menyen når forskere og masterstudenter fra HydroCen inntar Forskerhjørnet når hele vannkraftbransjen samles til Produksjonsteknisk konferanse (PTK).

Verdiskapning i vannkraft

De fleste i vannkraftbransjen kjenner til forskninga i HydroCen. Og mange samarbeider direkte med forskerne i de ulike prosjektene ved å stille tunneler, generatorer og vassdrag til disposisjon for målinger og undersøkelser.

Det samarbeidet har blant annet ført til en metode der kraftselskapene kan spare millioner på å måle bergtrykket i tunneler, maskinlæring som kan spare enorme utgifter i vedlikehold og en rimelig installasjon som kan redde fisk fra turbiner i store vassdrag.

– Vi syns det er veldig bra at vi kan samarbeide med PTK slik at vi får komme og vise frem hvordan forskninga bidrar til verdiskapning i vannkraftbransjen, sier leder av HydroCen, Liv Randi Hultgreen.

Ny forskning

I tillegg til at flere av prosjektene blir presentert av forskere og bransjefolk i hovedprogrammet til PTK, vil folk kunne ta en prat direkte med blant andre PhD-kandidatene Halvor Kjærås, Ludwig Kuhn og Khaled Aleikish. De presenterer noe bredden i vannkraftforskninga med hvert sitt fagfelt: Hydrologi og strømningsmålinger, turbinteknologi og avansert maskinlæring i generatorsystemer.

Gjennom nye teknologier streber HydroCen etter å forbedre operasjons- og systemfleksibiliteten til vannkraftsystemet, både med grunnforskning og anvendt forskning.

–Min forskning tar sikte på å bruke de siste fremskrittene innen maskinlæringsteknologi for å levere innovative, datadrevne løsninger på utfordringene som skiftet mot mer variable fornybarkilder utgjør, sier Aleikish.

HydroCen-PhD Halvor Kjærås forteller om de hydrologiske målingene i Mandalselva.

Ludwig Kuhn jobber i prosjektet DeGas hvor de tester om kraftige ultralydbølger kan fjerne oppløst luft fra vannet før det kommer ut av kraftverket. Luftovermettning oppstår når luft slippes inn i kraftverkstunnelen og løser seg opp i vannet under det høye trykket. I nedstrømsvannet kan dette føre til gassblæresyke («dykkersyke») i fisk og virvelløse dyr.

Forskerne har i tillegg med seg en bukett med masterstudenter som står på terskelen til å gå inn i vannkraftbransjen som ingeniører eller forskere.

Blant annet vil Maria Fjelltun Dalvik og Eivind Hvistendahl fra prosjektet Generic Life presentere hvordan de vil beregne levetiden til Fransicturbiner. Og i lys av vinterens strømprisdebatt vil nok mange også være interessert i hva Olav Magnus Egeland jobber med på pumpekraftverk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s